Innspill, spørsmål og kommentarer til kommunestyremøtet 19. desember.
Blir eiendomsskatten øremerka til å styrke og bevare skolene og institusjonene i Fjord kommune som det ble argumentert med på møte i Stordal (ref ordfører). Eller går inntektene fra eiendomsskatten også i det store sluket?
Har kommunestyret et grundig og godt nok grunnlag for å ta riktig beslutning angående eiendomsskatten?
Har kommunestyret riktig verdigrunnlag på eiendommene i Fjord. Fjord kommune antyder en kvadratmeterpris eiendomsskatt på private boliger på 20000 kroner. Gjennomsnittet for solgte boliger fra 2013-2023 i fjord kommune ligger på mellom 7500-13000 kroner.
Om verdiene blir for høye blir det mange klager. Klagene medfører gjerne at mange eiendommer får lavere verdi og kommunen får mindre inntekter.
Skal det være bunnfradrag på privat bolig, for eksempel 500 000 kroner? Det vil da hjelpe de som sliter økonomisk i dag. Det kan være folk uten jobb, uføre, pensjonister og andre som har betalingsvansker av ulike årsaker.
1-7 promille. Hva legger Fjord kommune seg på til private boliger? Og kan det bli 7 promille på private boliger også?
Sone-inndeling f.eks. sentrum/bygd. Det skal være fratrekk på eiendommen ut ifra geografi. Hvor er dette opplyst om, og hvordan ser dette regnestykket ut?
Landbrukseiendommer. Heft på våningshus «2» på gårdene. Når det gjelder landbrukseiendom og våningshus 2 så er det vanskelig å få delt/skilt dette fra gården. Dette blir da «en hefte», og er dermed et ikke salgbart objekt. Her skal det være fratrekk på eiendomsskatten. Hvor er dette opplyst om?
Har forstått det slik at det skal være et fratrekk på 10 prosent pr 10-år på private boliger ned til 60 prosent av takst. Det vil si at boliger oppført før 1974 skal ha 40 prosent reduksjon av taksten?
Fjord kommune har også taksert gamle seterhus. Disse har i praksis liten verdi med tanke på eiendomsskatt. Et seterhus vil kanskje få en årlig eiendomsskatt på 50-70 kroner i året? Hva koster det å taksere dette. Tiden man bruker for å gå opp på fjellet for å taksere et seterhus tar fort 3-4 timer t/r.
Litt om hvordan det fungerer i det private næringslivet når en bedrift sliter med lønnsomheten.
Effektivisering. På mange måter kan man sammenligne driften av en kommune med det å drive en bedrift.
Private bedrifter/enheter slår seg også sammen. Dette kan for eksempel være produksjonsenheter som ligger geografisk spredt. Produksjon og administrasjonen tar da gjerne en evaluering om noen av disse enhetene må legges ned eller eventuelt nedbemannes.
En bedrift vil få en høyere lønnsomhet ved en sammenslåing av for eksempel administrasjonene. Dette vil da øke inntjeningen. En bedrift trenger ikke to direktører, to økonomidirektører eller enhetsledere/arbeidere som gjør samme jobben. Effekten her ved sammenslåingen vil være å kunne redusere bemanningen og dermed redusere kostnadene.
Bedrifter som gjør et slikt dramatisk grep for å bedre økonomien har gjerne vært gjennom flere runder med nedbemanning og effektivisering, de har snakket med de ansatte om mulige forbedringer og løsninger som kan hjelpe på økonomien.
Fjord kommune er også en bedrift. Bedrifter kan styres til å bli veldig lønnsomme, men de kan også styres dårlig og tape mye penger om de har dårlig ledelse. Da går dessverre bedriften konkurs. I slike tilfeller så er det lederen og administrasjonen som har gjort en altfor dårlig jobb.
Har virkelig administrasjonen i Fjord kommune satt seg ned og sett hverandre i øyene og gjort denne ubehagelige gjennomgangen? Det kan faktisk være slik at noen ansatte eller ti mister jobben etter en slik prosess.
Etter kommunesammenslåingen så har antall årsverk i administrasjonen i Fjord kommune økt med 15-20 årsverk. Dette har gjort at de årlige administrasjonskostnadene har økt betraktelig. Dette er vel det stikk motsatte av det som skulle skje ved en kommunesammenslåing? Etter SSB sine statistikker ligger et årsverk i administrasjonen i kommunal sektor inkludert alle sosiale kostnader på mellom 800-900 000 kroner i 2023. Om vi da hadde klart å redusere administrasjonen i Fjord kommune med på 6-7 årsverk så hadde dette blitt mer lønnsomt enn å innføre eiendomsskatten.
Ifølge SSB bruker Fjord kommune 10 412 kroner per innbygger i administrasjonskostnader, totalt 25,9 millioner. Til sammenligning så bruker Ålesund kommune 993 kroner per innbygger, totalt 67 millioner. Ålesund har 67 000 innbyggere. Fjord har 2492 innbyggere. Til sammenligning bruker Lesja kommune som er lik Fjord kommune i størrelse og antall innbyggere 6 957 kroner per innbygger. Totalt 13,8 millioner.
Det er allerede innført eiendomsskatt på næring i dag. Fjord kommune har inntekter på eiendomsskatt fra kraft (21 millioner kroner) og oppdrett (3,5 millioner kroner). Til sammen 24,5 millioner kroner. Dette er inntekter andre sammenlignbare kommuner ikke har, men likevel klarer ikke administrasjonen å drifte Fjord kommune.
Jeg mener det blir for enkelt å innføre eiendomsskatt i 2025, dette blir et skalkeskjul for å slippe å ta «drittjobben» med effektivisering og omstrukturering som det ville ha blitt gjort i en privat bedrift. Her må alle stener snues og vendes. Ledelsen i kommunen har fortsatt muligheten til å ta de rette grepene, men det må skje raskt.
Hva skjer når Fjord kommune mister alle fordelene sine med ikke å ha eiendomsskatt?
Har vi igjen industri?
Flytter folk fra kommunen?
Vil noen bygge nye hus eller hytter her om dette skjer?
Tør noen å satse på industri og nyskapning i distriktene om dette blir innført?
Slutter folk med dugnadsarbeid?
Mister vi grunnlaget for å klare å engasjere folk til å holde i gang idrettslagene og det frivillige arbeidet?
Hilsen en bygdepatriot
