Regjeringa sitt forslag til Nasjonal Transportplan (NTP) er lagt frem, og vårt fylke står frem som en taper. Det er alvorlig med tanke på fremtidig vekst og verdiskaping i Møre og Romsdal.
Fra et verdiskapende næringsliv i vårt fylke med en utfordrende topografi og til dels lange kronglete avstander til markedet, har jeg mange ganger hørt at de tre viktigste tingene er samferdsel, samferdsel og samferdsel… Selv om slike uttalelser er noe tabloide, så er det ingen tvil om viktigheten av samferdsel for et verdiskapende næringsliv i vårt fylke. Når vi nå synes å stå igjen som tapere i NTP bør vi alle stille oss spørsmålet hvorfor?
Det å bygge infrastruktur – ikke minst veier – tar lang tid både å planlegge og gjennomføre. Ti år til planlegging er ikke uvanlig. Kampen for å oppnå prioritet for gjennomføring og finansiering krever også hardt systematisk arbeid over lang tid. Den beste oppskriften for å lykkes er derfor å oppnå lokal enighet om et prosjekt, og så stå mest mulig samlet i kampen for å få målet realisert. Det kreves både vilje og evne til å stå sammen i en slik kamp over lang tid. Dersom det legges opp til omkamper med nye/andre alternativer etter at prosjekt er demokratisk vedtatt, vil det ofte føre til nye runder med planlegging og utsettelser som igjen fører med seg årlige prisstigninger og utsatt konkurransekraft for næringslivet vårt. I tillegg får gjerne andre deler av landet gjøre seg nytte av «våre» penger til sine prosjekt. Mitt råd er derfor: ta gjerne heftige kamper og diskusjoner om samferdselsprosjekt i Møre og Romsdal. Men gjør det i prosessen frem til at de demokratiske vedtakene skal fattes, og ikke i ettertid.
Så registrerer jeg at enkelte mener at en «Ferjefri E-39» mellom Kristiansand og Trondheim er et «luftslott». I NTP ser vi nå hvordan det satses på jernbane og veiprosjekter i andre deler av landet. Til tross for den verdiskapingen som skjer i denne delen av landet (langs kysten fra Kristiansand til Trondheim) har vi mange steder en veistandard som er en hemsko for utviklingen videre. En slik ferjefri E-39 vil derfor bli en livskraftig «hovedpulsåre» som vil videreutvikle næringslivet og bidra til gode bo- og arbeidsmarkedsregione – også i vår del av landet. Etter min mening er det ingen grunn for oss å stå rødmende med luen i hånden for å få på plass de nødvendige milliardene til en ferjefri E-39 igjennom vårt fylke. I tillegg til de nødvendige fjordkryssingene vil det også bety en langt bedre og fremtidsrettet vei mellom fjordene. Så er jeg glad for at alle synes å være enige om at «Eksportvegen» E-136 må få en snarlig løsning.
Det kan ligge et håp i at NTP er et plandokument som skal rulles, og vedtas i de årlige budsjettene. Men makter vi å stå nok samlet til at Møre og Romsdal skal få sine sårt tiltrengte vei-kroner ?